Saint Ansbert
Bénédictin, évêque et confesseur (+ 695)
Martyrologe romain
SOURCE : https://nominis.cef.fr/contenus/saint/598/Saint-Ansbert.html
Saint ANSBERT DE ROUEN
Abbé, Évêque, + 698
Ce Saint naquit à Chaussy, village du Vexin, situé sur la rivière d'Epte. Son père, nommé Siwin, qui était un-homme de qualité, le fit élever avec soin dans la connaissance des lettres divines et humaines. Ses progrèsfurent rapides, parce qu'il était doué d'une grande vivacité d'esprit. Dieu, qui avait des vues sur lui, le dégoûta de bonne heure de toutes les choses de la terre. Son père, alarmé des suites que pourrait avoir sa piété, mit tout en œuvre pour lui faire aimer le monde, et pensa à l'y fixer irrévocablement, par les liens du mariage ; mais l'alliance qu'il projetait ne put avoir lieu, par un de ces événements où les yeux de la foi découvrent une disposition particulière de la Providence. Angadrême, fille de Robert, chancelier de Clotaire III, qu'il devait épouser, se trouva tout-à-coup frappée de la lèpre; elle se fit depuis religieuse à Rouen, et fut ensuite chargée de la conduite du monastère d'Oroir, près de Beauvais. Pour Ansbert, il fut conduit à la cour de Clotaire, où son mérite le fit bientôt universellement estimer, et substituer à Robert, dans la dignité de chancelier. Il connaissait trop le néant des grandeurs humaines, pour s'y attacher. Les maximes de l'évangile étaient la seule, règle de toute sa conduite. Il alliait aux devoirs de son état l'exercice d'une prière fervente, et la méditation des choses divines. Il trouvait des motifs de s'élever à Dieu dans les objets mêmes qui paraissent n'être propres qu'à dissiper l'esprit et à flatter les sens.
Cependant le désir qu'il avait pour la vie solitaire augmentait de jour en jour. Il craignait qu'à force de différer, Dieu ne lui retirât ses grâces ; il résolut donc de quitter secrètement la cour, pour aller s'enfermer dans l'abbaye de Fontenelle. Après les épreuves ordinaires, saint Vandrille le reçut au nombre de ses religieux. Il devint bientôt un modèle accompli de toutes les vertus. On remarquait surtout en lui une humilité profonde, une obéissance sans réserve et une patience admirable. Son abbé lui ayant ordonné de se préparer à la réception du sacerdoce, il se rendit à Rouen, où il fut ordonné prêtre par saint Ouen ; il s'appliqua ensuite avec ardeur à l'étude des livres sacrés, sans se dispenser toutefois du travail des mains. Un jour qu'il travaillait à une vigne plantée à quelque distance du monastère, le prince Thierry, qui prenait de ce côté-là le divertissement de la chasse, s'avança pour avoir la satisfaction de le voir. Le Saint lui donna quelques avis, lui prédit qu'il régnerait, mais après avoir eu beaucoup à souffrir de la part de ses ennemis.
Ayant été élu abbé de Fontenelle, il marcha sur les traces de saint Vandrille et de saint Lambert, ses prédécesseurs. Pour s'exciter à remplir ses devoirs, il en considérait sans cesse l'étendue et la difficulté. Ses exemples ajoutaient une nouvelle force aux instructions qu'il donnait à ses disciples. Il avait pour les pauvres une charité singulière : il bâtit trois hôpitaux, où il en nourrissait un grand nombre. Son exactitude à maintenir la règle n'avait rien d'austère ni de dur, et sa grande maxime était qu'un supérieur doit moins chercher à se faire craindre qu'à se faire aimer. Les fidèles des environs venaient en foule le consulter sur l'affaire de leur salut ; il entendait la confession de leurs péchés, et leur prescrivait de sages réglements pour la conduite de leur vie.
Après la mort de saint Ouen, arrivée en 683, il fut élevé sur le siège épiscopal de Rouen, et sacré par saint Lambert à Clichy, où Thierry III avait convoqué les états du royaume. Son élection fut fort agréable au Roi, qui l'estimait singulièrement à cause de son éminente sainteté, et qui l'avait choisi pour son confesseur. Le nouvel évêque s'appliqua tout entier à la prédication de la parole de Dieu, au soulagement des pauvres et à la réparation des églises. Il faisait souvent la visite de son diocèse. Il transféra le corps de saint Ouen, qui avait été enterré dans l'église abbatiale de Saint-Pierre, et le plaça dans un lieu plus honorable. La cérémonie de cette translation se fit avec beaucoup de magnificence. Il permit aux religieux de Fontenelle d'élire un, d'entre eux pour abbé, et ce privilège fut confirmé dans un concile de plusieurs évêques, qui se tint à Rouen en 689. Saint Ansbert fut arraché de son église quelque temps après ; Pépin, maire du palais, aux yeux duquel la calomnie l'avait noirci, le relégua dans le monastère de Haumont en Hainaut. Le saint évêque édifia les religieux de cette maison par l'austérité de ses jeûnes, par sa ferveur et son assiduité à la prière. Sa mort, arrivée en 698, l'empêcha de profiter de la permission qu'on lui avait accordée de retourner dans son diocèse. Son corps fut transporté à l'abbaye de Fontenelle, où il avait choisi sa sépulture.
SOURCE : Alban Butler : Vie des Pères, Martyrs et autres principaux Saints… – Traduction : Jean-François Godescard.
http://nouvl.evangelisation.free.fr/ansbert_de_rouen.html
Saint Ansbert of Rouen
Also known as
- Ansbert of Fontenelle
- Aubert…
Profile
Chancellor at the court of King Clotaire III. Married; with his wife’s permission, he retired to become a Benedictine monk at Fontenelle in Normandy, France. Abbot of Fontenelle. Archbishop of Rouen, France in 683. Exiled to Hainaut by Pepin of Heristal.
Born
- at Chaussy-sur-Epte, France
Additional Information
- Book of Saints, by the Monks of Ramsgate
- Lives of the Saints, by Father Alban Butler
- Saints of the Day, by Katherine Rabenstein
- books
- other sites in english
- Catholic Online
- Latin Blog: Life of Saint Ansbert
- Wikipedia
- images
- llocs web en català
- webseiten auf deutsch
- sitios en español
- Martirologio Romano, 2001 edición
- sites en français
- fonti in italiano
- websites in nederlandse
- nettsteder i norsk
MLA Citation
- “Saint Ansbert of Rouen“. CatholicSaints.Info. 17 May 2020. Web. 9 February 2021. <https://catholicsaints.info/saint-ansbert-of-rouen/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/saint-ansbert-of-rouen/
Détail du 19e médaillon du portail des Marmoussets dont la lecture est en boustrophédon représentant Ansbert présidant la cérémonie de l'élévation du corps de Saint-Ouen dans l'abbatiale, entouré de moines et d'un abbé.
Article
ANSBERT (Saint) Bishop (February 9) (7th century) The Chancellor of the Merovingian King Clotalre III. His wife, having with his consent retired to a convent, he himself took the monastic habit in the Abbey of Fontenelle; and, on the death of Saint Ouen, was chosen Archbishop of Rouen. In his old age he resigned his See and went to die in a monastery in Hainault (A.D. 695). He was buried at Fouteuelle.
MLA Citation
Monks of Ramsgate. “Ansbert”. Book of Saints, 1921. CatholicSaints.Info. 20 July 2012. Web. 9 February 2021. <http://catholicsaints.info/book-of-saints-ansbert/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/book-of-saints-ansbert/
Butler’s Lives of the Saints – Saint Ansbert, Archbishop of Rouen in 695, Confessor
Article
He had been chancellor to King Clotair III in which station he had united the mortification and recollection of a monk with the duties of wedlock, and of a statesman. Quitting the court, he put on the monastic habit at Fontenelle under Saint Wandregisile, and when that holy founder’s immediate successor Saint Lantbert was made bishop of Lyons, Ansbert was appointed abbot of that famous monastery. He was confessor to King Theodoric III and with his consent was chosen archbishop of Rouen, upon the death of Saint Owen in 683. By his care, good order, learning, and piety flourished in his diocess; nevertheless Pepin, mayor of the palace, banished him, upon a false accusation, to the monastery of Aumont, upon the Sambre in Hainault, where he died in the year 698.
MLA Citation
Father Alban Butler. “Saint Ansbert, Archbishop of Rouen in 695, Confessor”. Lives of the Fathers, Martyrs, and Principal Saints, 1866. CatholicSaints.Info. 8 February 2013. Web. 9 February 2021. <https://catholicsaints.info/butlers-lives-of-the-saints-saint-ansbert-archbishop-of-rouen-in-695-confessor/>
Saints of the Day – Ansbert of Fontenelle
Article
(also known as Aubert)
Died c.695-700. Saint Ansbert was the chancellor of the court of Clotaire III. Apparently, he was both a married man (widowed?) and a statesman, yet he was called by God to another life. He left the court for the Fontenelle Abbey where he placed himself under its founder, Saint Wandrille. When Wandrille’s successor, Saint Lambert, was raised to the see of Lyons in 678, Ansbert was chosen to be its third abbot. He governed Fontenelle and was the confessor to King Theodoric III, until he was consecrated bishop of Rouen upon the death of Saint Ouen in 684. Although piety flourished in his see with his care, wisdom, and learning, Pepin of Heristal, mayor of the palace, banished him upon a false accusation to the monastery of Hautmont at Hainault on the Sambre, where he died (Benedictines, Encyclopedia, Husenbeth).
In art, Saint Ansbert is a bishop with a chalice and the abbey of Fontenelle is behind him. He might have a scourge in his hands (Roeder).
MLA Citation
Katherine I Rabenstein. Saints of the Day, 1998. CatholicSaints.Info. 17 May 2020. Web. 9 February 2021. <https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-ansbert-of-fontenelle/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-ansbert-of-fontenelle/
Saint Ansbert (d.695)
for February 9
Saint Ansbert was chancellor to King Clotaire III of France. As chancellor, and a member of the court, Ansbert enjoyed a life of luxury and influence. However, he did not feel that he was fully serving God in his position, and decided to become a monk. He joined the monastery at Frontenelle, and served as confessor to a king of the Ostrogoths. Ansbert was appointed bishop of Rouen, but, like so many of us, got caught up in the secular matters of the time. He was exiled to the Hautmont Monastery by the mayor of the royal palace, where he passed away from natural causes.
Read more about Saint Ansbert (d.695)
Reflection
Saint Ansbert was very dedicated to serving God, but still got caught up in materialistic and secular matters. Do you tend to get too caught up in everything that is going on in your life, and forget to spend time with the Lord? Ask God to help you focus more deeply on your faith, and to always turn to him when you need guidance and strength.
Prayer
Gentle God, it’s easy to become obsessed with the details of my life. Help me to keep them in focus and always to turn to you for guidance and strength. (Taken from “Good News Day by Day: Bible Reflections for Teens.”)
SOURCE : https://www.smp.org/resourcecenter/resource/7479/
ANSBERT OF ROUEN, ST.
Archbishop of Rouen; b. Chaussy, France, c. mid-seventh century; d. Hautmont, France, Feb. 9, 693. He came from a distinguished family of Chaussy and rose to be referendarius in the court of Chlotar III (d. 673). In 673 he entered the benedictine Order at Fontenelle under Abbot wandrille, and in 679 he was himself made abbot. He succeeded Ouen in the See of Rouen in 684. He had dedicated a poem to his saintly predecessor, and he promoted his cult. About 689 he secured for Fontenelle the right to elect its abbot free from royal and episcopal interference. Soon after, he was for political reasons confined by Pepin of Heristal (d. 714) to a monastery at Hautmont, where he died. His body was returned to Rouen and buried in the abbey church, where the translation of his relics took place early in the eighth century. He is mentioned in the Roman Martyrology, and his biography, written c. 800, is fairly trustworthy.
Feast: Feb. 9.
Bibliography: Vita Ansberti, Monumenta Germaniae Historica: Scriptores rerum Merovingicarum 5:613–643, critical ed. W. Levison; uncritical ed. Acta Sanctorum 2 (1863) 348–357. His poem pub. by W. Wattenbach, Neues Archiv der Gesellschaft für ältere deutsche Geschichtskunde 14:171–172. According to S. Loevenfeld, ed., Gesta abbatum Fontenellensium, Monumenta Germaniae Historica: Scriptores rerum Germanicarum 28 (1886) 48, A. wrote Quaestiones ad Siwinum reclausum, but this has been lost. E. Vacandard, Dictionnaire d'histoire et de géographie ecclésiastiques, ed. A. Baudrillart et al. (Paris 1912) 3:431–433; "Les Deux vies de saint A.," Revue des questions historiques 67 (1900) 600–612. R. Aigrain, Catholicisme 1:611–612. A. M. Zimmermann, Kalendarium Benedictinum (Metten 1933–38) 1:189–191.
[M. C. McCarthy]
New Catholic Encyclopedia
SOURCE : https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/ansbert-rouen-st
Sant' Ansberto Abate di Fontenelle
Martirologio Romano: Ad Hautmont sulla Sambre nell’Hainault, nel territorio dell’odierna Francia, transito di sant’Ansberto, che fu abate di Fontenelle e poi vescovo di Rouen, relegato in esilio dal re Pipino.
SOURCE : http://www.santiebeati.it/dettaglio/40240
Den hellige Ansbert av Rouen (629-694)
Minnedag: 9. februar
Den hellige Ansbert (Aubert, Austrebert, Ansbertus) ble født i 629 i Chaussy i kongeriket Neustria, nå Chaussy-sur-Epte i kantonen Magny-en-Vexin i arrondissementet Pontoise i departementet Val-d’Oise i regionen Île-de-France i Nord-Frankrike. Epte er en sideelv til Seinen. Hans biografi hevder å ha blitt skrevet av den samtidige Aigradus, men dette synes nå tvilsomt, og biografien ble trolig skrevet minst hundre år etter hans død. Det gjør naturlig nok at det kan stilles spørsmålstegn ved nøyaktigheten av informasjonene i den.
Biografien forteller at Ansbert av Chaussy kom fra en mektig adelsfamilie og at hans far het Silvinus (Siwin). Snart ble guttens intellektuelle evner oppdaget, og hans far bestemte på et tidspunkt at Ansbert skulle gifte seg med kusinen til den hellige Lambert, den hellige Angadrisma (fr: Angadresme, Angadrème) (ca 615-ca 695). Hennes far Hrotbertus (Robert) var kansler for kong Klodvig II av Neustria (639-58), og formålet med ekteskapet var å gjøre Ansbert til en funksjonær i palasset. Dermed ble de to unge forlovet. Men Angadrisma ønsket ikke å gifte seg, men ville bli nonne. Derfor ble hun midlertidig spedalsk etter å ha bedt Gud om å bli fysisk frastøtende for å slippe å bli gift. De eldste beretningene bekrefter at hun hadde en hudsykdom, og hun klarte å bryte forlovelsen. Hun trådte inn i et kloster, hvor hun ble frisk igjen. Senere ble hun abbedisse av Oroër-des-Vierges nær Beauvais.
Ansbert dro derfor til hoffet til kong Klotar III av Neustria (658-70) uten å være gift. Det er uklart om han giftet seg med en annen. Ved hoffet ble han referendarius, det vil si at han utarbeidet dokumenter for kongelig signatur. Det er fortsatt bevart et dokument skrevet av hans hånd, nemlig en dom fra kong Klotar III i en sak mellom klosteret Saint-Denis og biskop Berecharius I av Le Mans (Berarius; fr: Béraire) (655-70), som ble avsagt i november 659/660. Senere bli han kansler (cancellarius) etter Robert og seglbevarer, det vil si ansvarlig for å vokte den kongelige signetringen som autentifiserte dokumenter. Han var like engasjert i statlige som kirkelige anliggender, og ved et umoralsk hoff klarte han å bevare sin integritet og sin renhet.
Ansbert ba ofte og dro til klosteret Fontenelle for å treffe den hellige Wandregisel (fr: Wandrille) (ca 600-68), som hadde grunnlagt klosteret. Han dro tilbake etter en diskusjon med Wandregisel, og han ble av kong Klotar III fritatt for sine embeter, og han ble en munk i klosteret Fontenelle. Der begynte han å studere bøkene i klosteret som var under bygging, inkludert skrifter av den hellige pave Gregor den store og den hellige Kolumban og ble en mønstermunk.
En kilde sier at Ansbert forlot hoffet i 673 for å bli munk i Fontenelle (nå Saint-Wandrille) ved Seinen i bispedømmet Rouen mellom Rouen og Le Havre, men det synes som han kom dit før grunnleggerens død i 668. Der ble han presteviet av den hellige biskop Audoenus av Rouen (fr: Ouen) (ca 602-84). I 668 døde abbed Wandregisel, og den hellige Lambert (Lantbert) (ca 625-88) ble den andre abbed av Fontenelle. Da han i 678 ble utnevnt til biskop av Lyon (678-84), ble Ansbert i 679 valgt til den tredje abbed av Fontenelle. I løpet av hans fem år som abbed vokste klosterets berømmelse, og mange donasjoner ble gjort i henhold til klosterets biograf. Ansbert bygde opp klosterbiblioteket, spesielt ved å legge til klassiske forfattere som Cicero.
Ansbert knyttet et nært vennskap med biskop Audoenus av Rouen, og noen bevarte dikt er et vitnesbyrd om dette. Ansbert var skriftefar for kong Theoderik III av Neustria og Burgund (fr: Thierry) (670-91), som etter Audoenus’ død i 684 innkalte Ansbert og tvang ham til å bli ny biskop av Rouen (Rotomagum), på folkets inntrengende bønn. Han ble bispeviet av sin forgjenger som abbed, biskop Lambert.
Ansbert styrte erkebispedømmet godt og var viden kjent for sin hellighet. Det sies at han ga mye penger til de fattige, spesielt under matmangel ved å fordele penger spart. Han skrev boken Quaestiones, og han skaffet klosteret Fontenelle rett til å velge sin egen abbed. En kilde forteller at han prøvde å dyrke vindruer i Normandie, men uten suksess. Den 7. mai 688 skrinla han forgjengeren Audoenus’ levninger i basilikaen Saint-Pierre i Rouen, noe som tilsvarer en helligkåring. Skrinet ble plassert på et nivå bak alteret, og han fikk bygd en baldakin dekorert med edle metaller og steiner.
Men denne skrinleggelsen gjorde at han pådro seg mishaget til den frankiske hushovmesteren (major domus) Pipin av Herstal (687-714), som var den reelle herskeren. Han kalles også Pipin II (eller Pipin den Midtre) for å skjene ham fra Pipin av Landen (den eldre) og kong Pipin den lille. Hushovmestrene var opprinnelig forvaltere av kongsgodset, men etter hvert ble de delrikenes ledende størrelser som en slags pseudo-arvelige førsteministre og de facto herskere; i oversettelser gjerne omtalt som fyrster eller hertuger. Pipin av Herstal var først hushovmester for Austrasia (680-714), men etter at austrasierne i 687 beseiret neustrierne i slaget ved Tertry, ble han også hushovmester for Neustria og Burgund (687-95).
På grunn av bispesetet i Rouens rolle som viktig maktbasis for de vestfrankiske merovingerne, kan Ansbert ha befunnet seg i opposisjon til de oppstigende karolingerne. Etter at han i 688 foretok den høytidelige skrinleggingen og dermed helligkåringen av sin forgjenger Audoenus, som var en politisk motstander av karolingerne, ble han utvist fra sitt bispesete av Pipin av Herstal og ble erstattet som biskop av Grifo (fr: Griffon) (695-ca 719), en av Pipins støttespillere. Hans biografi og to bevarte latinske dikt til hans ære forteller imidlertid at han ble forvist på grunn av en intrige.
Ansbert søkte tilflukt i klosteret Hautmont (Altus-Mons) ved Sambre i grevskapet Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia; eng: Hainault), nå i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike, ved grensen til Belgia. Der døde han den 9. februar 694, 65 år gammel. Andre sier han døde rundt 695, den 9. februar 693 eller den 7. februar 699. Han døde akkurat da han var i ferd med å gjenvinne sin bispeby Rouen, etter at misforståelsen som hadde oppstått mellom ham og hushovmesteren, ble lykkelig løst.
Ansberts levninger ble overført til klosteret Fontenelle (Saint-Wandrille), hvor det skjedde mange mirakler. Det var på dette tidspunktet viktigere å være abbed av Fontenelle enn biskop av Rouen. På 800-tallet ble hans relikvier tatt med til Boulogne av munkene som flyktet fra normannerne. Derfra kom de i 944 i til klosteret Saint-Pierre-au-Mont-Blandin (Blandinium) (St Peter på Blandinenberg) i Gent/Gand, nå i Belgia. I den anledning ble det fastslått at liket fortsatt viste tegn til bedervelse og at klærne fortsatt så ut som han ble begravet i går. Fordi hans grav i klosteret Fontenelle alltid ble hedret, ble det i 1027 besluttet å åpne den for undersøkelse. Da fant de ingenting annet enn støv, med det resultat at hans kult fortsatte både på Blandinenberg og i Fontenelle. Hans relikvier i Gent hvilte trygt der frem til 1578 og forsvant først i løpet av reformasjonen, da de ble ødelagt av kalvinister.
Ansbert ble feiret på dødsdagen 9. februar i propriet i bispedømmene Rouen, Versailles og Cambrai. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt dødsdagen 9. februar:
Altomónte super Sabram in Hannónia, tránsitus sancti Ansbérti, qui fuit abbas Fontanellénsis et póstea epíscopus Rothomagénsis, in exílium a Pippíno príncipe relegátus.
I Hautmont ved Sambre i Hainaut [i dag i Frankrike], bortgangen til den hellige Ansbert, som var abbed av Fontenelle, deretter biskopen i Rouen, forvist i eksil av fyrst Pipin.
Den 31. mars feires ifølge benediktinske martyrologier en translasjon av hans relikvier. I kunsten avbildes han som biskop med kalk og klosteret Fontenelle bak seg. Han kan ha en pisk i hendene.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (II), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, Butler 1866, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. juli 2006 - Oppdatert: 10. januar 2016
SOURCE : http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ansrouen